Kategori: Barna i sentrum

Timene på skolen på Søndeled kunne til tider gå litt sakte, men den rutinerte lærerinnen visste godt hva som fikk oppmerksomheten hos de unge elevene.

En fortsatt flott, men litt sliten alenemor, dukker opp på rektors kontor på skolen på Søndeled. Kvinnen hadde nettopp flyttet til Kalstadheia, og vil skrive inn sine tre sønner på skolen. – Det skal vi da få til, sier rektor med blid stemme. – Vi kan kanskje begynne med hva de heter? – Det er enkelt. Eldstemann heter Espen, mellomste heter Espen og yngstemann heter Espen han også, svarer kvinnen. – Det var litt spesielt. Hvorfor har du kalt alle sønnene dine for Espen, spør rektor. – Jo, det er for å gjøre det enkelt. Om jeg åpner døren og roper «nå er det lunsj Espen», da kommer alle tre. Og sier jeg «Espen, kan du gå ut med søpla», er det alltid en som reagerer. – Men, hva om en av de har gjort noe galt så du vil kjefte på en av de spesielt? – Enkelt! Da bruker jeg etternavnene...

Det er moderne tider, og samtalene blant de minste i Tjenna barnehage er deretter.

Lille Anders var på vei til første skoledag ved Fiane skole, og gikk hånd i hånd med sin pappa.