En gammel dame fra Mandal hadde fått barn i en alder av 85. Nabodamen var strålende glad for at mor og barn kom hjem i god stand, og dro på besøk senere på kvelden for å se den nyfødte. Hun banket på døren og fikk beskjed om å komme inn.Inne så hun den gamle mora i stua og spurte om hun kunne få se den lille.
– Om litt, sa moren, akkurat nå sover babyen.
Så da drakk de like godt kaffe og slarvet en stund. Etter enda en stund så nabodamen på klokka og innså at tiden hadde fløyet, så hun spurte igjen om hun kunne få se den lille. Den gamle mora så irritert ut, og nabodamen sa til slutt:
– Hvorfor vil du ikke vise meg babyen? Det har gått tre timer!
Den gamles ansikt mildnet og hun svarte:
– Jeg vet det, jeg vet det. Sannheten er at jeg har sittet og håpet på at babyen skulle våkne og skrike, så jeg husker hvor jeg la ham!
