Det var i utgangspunktet en vanlig dag i lagmannsretten i Arendal, og aktor kalte inn sitt første vitne, en eldre dame. Han gikk fram til henne og spurte:
– Frue, vet de hvem jeg er?
– Ja, svarte den eldre damen. Jeg har kjent deg siden du var en liten gutt, og ærlig talt så er jeg utrolig skuffet over deg. Du juger, er utro mot din kone, manipulerer folk og prater bak deres rygg. Du tror du er en stor mann, når du i realiteten ikke har hjerne nok til å innse at du aldri blir noe annet enn en papirvender på et offentlig kontor. Joda, jeg vet hvem du er.
Aktor ble så satt ut av svaret, at i mangel på noe annet pekte han på forsvareren og spurte:
– Frue, vet du hvem forsvareren er?
Og den eldre damen hadde nok en gang et svar som overrasket:
– Javisst! Jeg har kjent ham også siden han var liten. Han er en latsabb med store alkoholproblemer. Han mangler sosiale antenner og er samtidig en av landets dårligste advokater. For å ikke snakke om at han bedro sin ekskone med tre ulike kvinner, den ene var din hustru. Joda, jeg vet godt hvem han er.
Forsvarsadvokaten visste ikke hvor han skulle gjøre av seg etter tiraden, men slapp å si noe. For på dette tidspunktet kalte dommeren begge advokatene til seg, og sa med hviskende stemme:
– Om noen av dere to drittunger spør henne om hun vet hvem jeg er, så sender jeg dere i fengsel på livstid!
