Lille Per kommer hjem fra skolen og setter seg ned ved kjøkkenbordet. Pappa står ved komfyren og merker sønnen er tankefull.

– Er det noe som skjer? Lurte han på.

«Far,» sier Per. Jeg skal skrive et sammendrag på skolen. Kan jeg spør deg om noe?

– Selvfølgelig, min sønn!
– Hva er politikk?
– I politikken er det fem grupper av mennesker:

  1. Befolkning
  2. Regjeringen
  3. Den økonomiske makten
  4. Arbeiderklassen
  5. Fremtiden for landet

– Jeg forstår ikke pappa. Kan du forklare for meg?

– Ok, jeg bruker vårt hjem som eksempel. Jeg tjener pengene til familien, så jeg er den økonomiske kraften. Din mor administrerer og bruker pengene, hun er regjeringen. Vi passer på at du har alt du trenger. Du er dermed befolkningen. Din lillebror er fremtiden for landet, og hans barnepike er arbeiderklassen.

– Forstår du det, min sønn?
– Ja, jeg tror det er pappa!

Samme natt våknet Per av at lillebroren gråt. Han stod opp og oppdaget at minstebarnet hadde bæsj i bleien. Gutten gikk til foreldrenes soverom hvor mor sov.

Så gikk han til barnepikens rom, og gjennom nøkkelhullet så han faren forføre barnepiken. Han kysset halsen hennes og hendene var under nattkjolen. Barnepiken stønnet forsiktig.
De hørte ikke Per banke forsiktig på døren, før han stille gikk tilbake til sengen sin og sovnet.

Neste morgen sier gutten til sin far:
– Jeg forstår hva politikk er nå!
– Fantastisk, min sønn! Prøv å si det til meg med dine egne ord.

«Jeg tror det er slik,» sier Per. Mens den økonomiske kraften knuller arbeiderklassen, er regjeringen snorkende og sovende, befolkningen er fullstendig ignorert – og landets fremtid står i skitt opp til halsen!