Det gikk mot bryllup i Risør, og Anette lot ikke en gang det faktum at foreldrene var nyskilte gå ut over stemningen. For moren hadde funnet en perfekt kjole, og ville bli den vakreste moren til en brud noen sinne. Kun Anettes egen kjole var finere.Faren hadde allerede funnet seg ny dame som også skulle være med i bryllupet, og Anette fikk sjokk da hun så at den nye dama hadde kjøpt inn nøyaktig samme kjole som moren.
For å unngå en katastrofe spurte Anette farens nye dame om ikke hun kunne tenke seg å bytte til en annen kjole, men svaret var klart:
– Jeg ser så flott ut i den kjolen, at det kommer ikke på tale.
Dermed måtte Anette forklare det hele til sin mor, som svarte slik mødre gjør:
– Det gjør ingen ting. Jeg finner meg en annen kjole til din store dag!
Noen dager etter var Anette og moren ut på byen for å finne ny kjole, og fant til alt hell en kjole som var vidunderlig. Under den påfølgende lunsjen spør derfor Anette:
– Skal du ikke levere tilbake den andre kjolen nå som du ikke har noen anledning å bruke den ved?
Hennes mor bare lo tilbake og svarte:
– Men kjære datter, selvsagt har jeg en anledning. Den kjolen skal jeg bruke på slektsmiddagen vi har kvelden før bryllupssermonien.
