Ragnar fra Gjerstad var på vei tilbake til bilen med ei bøtte full av levende fisk han nettopp hadde fanget. Men, han kom ikke langt før lensmannen i bygda dukket opp fra et buskas ba ham om å stoppe.
– Jeg ser du går her med ei bøtte med levende fisk, sa lensmannen strengt.
Ragnar svarte at han vel ikke kunne nekte for det, da han jo sto der med bøtta i hånda.
– Du vet at du trenger fiskekort for å fiske i vannene her i Øvre Gjerstad, fortsatte lensmannen.
Joda, det viste Ragnar godt, og kunne bekrefte også dette overfor den lokale myndighetspersonen.
– Men, da er jeg nesten nødt til å gi deg en bor på 2000 kroner for ulovlig fiske, sa lensmannen.
Det syntes derimot ikke Ragnar var greit, så han gløttet på fiskene og så på lensmannen før han sa.
– Jeg har da ikke fisket disse. Dette er husdyrene mine som jeg er oppe her og lufter hver eneste dag. De er nemlig helt tamme. Jeg bare slipper de ut i vannet så de kan leke en stund. Deretter plystrer jeg på de, så kommer de svømmende og hopper opp i bøtta.
Lensmannen hadde vondt for å tro på ham, så Ragnar sa han skulle vise lensmannen og gikk bort til vannet hvor han slapp all fisken uti. De svømte fornøyde av gårde, og etter en lite stund sa lensmannen.
– Nå får du plystre de tilbake slik du sa. Om ikke må jeg bøtelegge deg for å ulovlig å ha fanget fisk.
– Hvilken fisk, svarte Ragnar da.
