Livet hadde fart hardt med en vakker blondine fra Kamperhaug, og en kveld fant hun seg selv stående på Dampskipsbrygga, klar til å hoppe til tross for at hun ikke kunne svømme.
En sjømann som var ute og gikk tur så dette og kom løpende til.
– Det er så mye du kan gjøre med livet, så ikke hopp. Faktisk skal båten jeg er på reise til Amerika i morgen, og om du lover å gi meg det jeg ønsker av kjærlighet, skal jeg smugle deg ombord så du kan starte på nytt «over there». Jeg skal sørge for maten og alt underveis, men du må love å holde deg i ro og ikke komme fram fra gjemmestedet, sa sjømannen.
Blondinen tenkte at det var en god ide, og ble med sjømannen og ble tatt med ned under dekk.
De neste to ukene var sjømannen jevnlig nedenom med mat og drikke, og fikk sine hyrdestunder både tre og fire ganger om dagen.
Så en dag var det imidlertid kapteinen på båten som var en tur under dekk, og han oppdaget blondinen. Kvinnen ble forferdet og kapteinen forundret.
– Hva gjør du her, spurte han med en litt morsk stemme.
– Jeg har en avtale med en av dine matroser. Mot at jeg elsker med ham når han vil, så smugler han meg med over til Amerika, forklarte blondinen.
– Til Amerika, sa kapteinen spørrende. – Dette er jo Øisangferga!