Bill Gates kom omsider til St Peters port. St Peter klødde seg i hodet og sa : «Ja, jeg vet ikke riktig hvor jeg skal sende deg. Du har jo gjort mye godt for menneskeheten, ved å skaffe dem Pc-er og masse programmer som hjelper både leg og lærd. På den annen side så har du jo også skapt slik en nød for Mac-folket, og vederkveget alle andre med det forferdelige Windows 95. Jeg skal prøve noe jeg aldri har gjort før. Du skal få ta en liten prøvetur til hvert sted, og så få velge selv.»
Først gikk turen til helvete, og Gates så en sandstrand med blått hav, og en masse slanke, deilige damer som løp rundt mer eller mindre avkledd. I himmelen så Bill en masse skyer, engler og søt musikk.
«Ærede St. Peter», sa han. «Himmelen ser fredfull og vakker ut, minner meg om Windows 95 logoen, men jeg må innrømme at helvete er mer forlokkende.» Så dit dro han.
Etter et par uker tok St Peter seg en tur for å se etter nykomlingen. Bill Gates var hengt opp på en hard murvegg, omgitt av slikkende flammer, og ble torturert av djevelens bødler dag og natt. Da Bill så St Peter, skrek han ut: «Hva har skjedd! Slik så det da ikke ut da du viste meg helvete.»
«Å…» sa St Peter. » Det var demoversjonen, det.»