En gjerstadbonde på bytur ble litt for godt kjent med fruen til en av de lokale fiskerne i Risør. Faktisk så godt kjent at det endte med farskapssak. Til alt hell var fiskeren en storsinnet sjel som tilga kona og beholdt både henne og den nye ungen. Men han forlangte en ting: Bonden skulle betale forsørgerbidrag til ungen.
Dette aksepterte ikke bonden, og saken endte i Aust-Agder Tingrett, der gjerstadbonden viste til Jordloven § 36 2. ledd, pkt. D, som lyder: Hvis en del av bondens sæd faller på annen manns grunn, skal grøden tilfalle grunneieren.
Fiskern fra Risør protesterte ikke på det, men påberopte seg Lov om fiske og fangst, pkt. 16, der det står: Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen til annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet som mulig, for derved å hindre at ny skade oppstår.
Da løste saken seg raskt ved at bonden fra Gjerstad aksepterte forsørgerbidraget.
