Det var påskegudstjeneste, og sokneprest Rasmussen geleidet menigheten gjennom påskens drama i en flott dekorert Risør kirke. Etter gudstjenesten sto soknepresten i kirkedøren og håndhilste på alle som hadde vært med på gudstjenesten.

Midt blant disse befant Ole seg, som nok ikke var blant de mest fast kirkegjengerne.

– Du må bli med i Herrens hær, sa soknepresten mens han ga Ole et fast håndtrykk.

– Jeg er allerede med i Herrens hær, svarte Ole med et like fast håndtrykk tilbake.

– Men, hvordan kan det da ha seg at jeg kun ser deg til gudstjeneste i påsken og på julaften, spurte Rasmussen.

– Jeg er i hemmelig tjeneste, svarte Ole kjapt.