Reidar var på besøk hos sin elskerinne i Kristiansand, da de plutselig hører en bildør smelle igjen utfor huset:
– Det er min mann. Du må rømme ut igjennom vinduet. Om min mann finner oss sammen kommer han til å drepe oss begge.
Reidar prøver å protestere med at det pøsregner ute, men skjønner han kommer til kort. Dermed er det bare å raske med seg klærne og hoppe ut vinduet og løpe av gårde i regnværet i håp om at mannen ikke skal oppdage ham. Etter å ha løpet 100 meter nedover gaten, skjønner han at han har havnet inne blant flere hundre andre som løper, og memorerer at det jo er i dag det er maraton i Kristiansand.
Reidar forsøker å holde tempoet til de andre for ikke å skille seg ut, noe som er litt vanskelig der han er naken og holder en klesbylt under armen.
En liten gruppe som løper maraton sammen, greier ikke å la være å stille de naturlige spørsmålene:
– Jogger du alltid naken?
– Javisst, svarer Reidar mens han tenker så raskt han kan. – Det gir en så god frihetsfølelse å kjenne vinden mot kroppen.
– Men, jogger du alltid med klærne under armen?
– Javisst, svarer Reidar igjen. – Da kan jeg kle på meg rett etter målgang slik at jeg kommer raskere hjem etter løpet.
Så kommer det siste spørsmålet, som er uungåelig:
– Jeg må bare spørre. Har du alltid kondom på når du jogger.
Nok en gang tenker Reidar raskt, og avslutter samtalen lett med å si:
– Bare når det regner!
