Etter en fuktig bytur som omfattet alkoholinntak på alle stedene langs lysløypa i Risør, våkner Sven om morgenen i sin egen seng og med en voldsom bakrus. Han tvinger seg til åpne øynene, mens sollysset skinner inn vinduet, og det første han ser er et par Ibux og et glass vann på nattbordet. Sven setter seg opp i sengen og ser sine klær fremfor seg, alt rent og nystrøket.
Videre ser han at rommet er i helt perfekt orden, rent og ryddig, og det viser seg at hele huset er det samme.
Han tar Ibux’en og legger merke til en lapp på stuebordet; “Elskling, frokosten står på kjøkkenet, jeg gikk ut tidlig på Matkroken for å handle. Jeg elsker deg.”
Så går Sven til kjøkkenet og ganske riktig finner han varm frokost og dagens Aust Agder Blad liggende på kjøkkenbordet. Sønnen sitter ved bordet og spiser frokost, så Sven spør;
– Min sønn hva skjedde egentlig i går kveld?
– Jo du kom hjem etter klokken tre i natt, full og sinnsforvirret. Du slo i stykker en del møbler, spydde i hallen og ga deg selv et blått øye når du gikk på døren.
Forvirret spør Sven:
– Så hvordan i all verden kan det ha seg at alt er så bra? Til og med ferdig frokost til meg?
– Aha, du lurer på det! Mamma slepte deg inn på soverommet, og når hun forsøkte å ta av deg buksene sa du; La meg være i fred, dame, jeg er gift!
