En mann med bolig i Holmenkollåsen, tok en sommerdag i sluten av juni turen innom Sparebanken Sør i Risør, og lurte på om han kunne få låne 100 000 kroner. Damen i skranken sa at han kunne få snakke med banksjefen, og sendte mannen rett opp på kontoret til Jan Tore.
Der repterete mannen sitt ønske, og Jan Tore gjorde det sindige folk i finansmiljøer gjør i slike situasjoner.
– Du er jo ikke kunden i banken, så om du skal låne 100 000 kroner er jeg nødt til å be om en form for sikkerhet.
Mannen fra de bedre områdene i Oslo ba da banksjefen kikke ut på gata foran bankbygget.
– Bilen du ser er en Tesla av siste modell. Den stiller jeg som sikkerhet for lånet. Bilen er verdt minst 600 000 kroner.
Med bilen som sikkerhet kom lånet i orden, så Jan Tore overtok nøklene og kjørte bilene inn i bakgården slik at den sto beskyttet fra folk som passerer forbi.
Det gikk ikke mer enn en drøy måned, så var mannen tilbake og sa at han ville innløse lånet. Med renter betalte han med et smil tilbake 100 468 kroner, og nok en gang var det banksjefen som tok hånd om transaksjonen. Jan Tore greide imidlertid ikke å la være å spørre det alle i banken lurte på.
– Med en slik bil, og så god økonomi som bakgrunnssjekken vår viste, lurer jeg veldig på hvorfor du måtte ha et lån på 100 000 kroner fra oss. Om du ikke har noe i mot deg, håper jeg du kan fortelle meg det.
– Det kan jeg selvsagt fortelle, sa mannen. – Hvor ellers i Risør kan jeg få parkert bilen så kort vei fra båtplassen min når jeg skal på hytta, og hvor jeg ikke har ansvaret for bilen en gang, for kun 468 kroner.
