Steinar hadde dårlig samvittighet, og som den aktive mannen i menigheten han var, tok han en tur til soknepresten.
– Jeg må få lov å lette på samvittigheten, sa han.
Soknepresten fortalte tilbake at han hadde taushetsplikt, så uansett hva som ble sagt så ble det på prestekontoret.
– Jo det har seg slik at da kona, Vigdis, sto lent over fryseboksen her forleden, så ble jeg grepet av en lyst. Så jeg tok opp kjolen hennes og fullførte mine lyster, sa mannen skamfull.
Soknepresten så på ham med en mild mine i ansiktet.
– Det skal du da ikke være skamfull over. Det er helt vanlig og fullt tillatt å ha lyster innad i ekteskapet, så bare ta det helt rolig.
Mannen gikk fornøyd ut av prestekontoret, men det tok ikke mange minuttene før soknepresten hadde besøk i igjen. For uten at de hadde snakket sammen om det, var det nå kona som kom på kontoret. Hun fortalte samme historie om lysten som kom da hun sto bøyd over fryseboksen, og soknepresten kom med samme trøsten.
– Så da er vi ikke bannlyst fra å komme i kirken og på menighetens arrangementer, spurte Vigdis.
– Nei, hvorfor i all verden skulle dere være det?
– Jo, for på Matkroken får vi ikke lov å sette våre ben igjen.
