En kriminell gjeng i Kristiansand fant ut at de skulle gå nye veier med å skaffe seg en døvstum pengeinnkrever. Tanken var at da ble det i hvertfall ikke hørt eller sagt for mye. Det tok imidlertid litt tid før de fikk tak i noen, men en småsleip døvstum fra Arendal sa til slutt ja til «jobben».

Etter å ha jobbet en uke hadde han fått krevd inn 150 000 kroner i beskyttelsespenger, og det var da han fikk en sleip tanke. Så han gikk på bystranda i Kristiansand, og fant et lurt gjemmested for pengene.

Noen dager senere skjønte de ledende personene i gjengen at de var lurt, og sendte en mann for å snakke med den døvstumme.

– Hvor er alle pengene våre, var det naturlige spørsmålet som ble stilt.

Noe svar kom ikke, og den døvstumme lot som om han verken kunne høre eller på noen måte gi beskjed om hvor pengene befant seg. Men, de kriminelle i Kristiansand er ikke dummere enn at de skaffet til veie en døvetolk, og tok på ny for seg den døvstumme.

– Nå, kan du si oss hvor vi finner pengene våre, var den klare beskjeden fra lederen av gjengen, og døvetolken oversatte alt til tegnspråk.

– Jeg vet ikke hva dere snakker om, viste den døvstumme med tegn tilbake, og tolken oversatte nok en gang.

Da dro gjenglederen fram en ladet pistol som han rettet mot hodet til den døvstumme, mens han sa:

– Enten forteller du hvor pengene er, eller så skyter jeg deg i hodet.

Da døvetolken oversatte, var den døvstumme fra Arendal rask til å forklare at pengene lå bak en stein i muren rett bak den tredje benken når du kommer til bystranda. Gjenglederen så på døvetolken og spør:

– Hva sier han for noe?

Uten en tenkepause sier da tolken:

– Han sier at det skal du bare drite i, og at du ikke har baller nok til å skyte ham uansett.