Sivert fra Bergen synes ikke at han var godt nok utrustet når det gjaldt hjerne, og søkte på nett om det var mulig å transplantere inn en ny. Etter mye leting fant han fram til et firma som utførte hjernetransplantasjon, og bestilte umiddelbart en time.
Vel framme ble han tatt godt i mot av en lege, som kunne fortelle at de kun hadde tre hjerner igjen, men at det var gode hjerner for en som ønsket en smartere hjerne.
– Vi har fått inn en hjerne fra en lege. Den vil raskt få deg inn i en godt betalt jobb, og betaler seg nærmest selv i løpet av få år. Den kan du få for en million kroner.
Selv om Sivert var fristet til å si ja med en gang, ville han også gjerne høre om de to andre som var å få kjøpt.
– Om du ønsker noe enda bedre har vi hjernen til en rakettforsker som nylig gikk bort i forholdsvis ung alder. Den vil holde i resten av din levetid, og gi deg mye kunnskap med på kjøpet. Den koster for øvrig to millioner kroner. Den siste hjernen vi har er fra en middelaldrende svenske, og den koster tre millioner.
Sivert ble litt overrasket, og måtte stille det åpenbare spørsmålet.
– Men, hvorfor i all verden er hjernen til en middelaldrende svenske mer verdt enn både til en lege og en rakettforsker?
– Det er ikke så rart, svarte legen. – Den er tross alt nærmest ubrukt!
