Petter satt med et trist uttrykk på sin stampub, og det var heller ikke til å unngå at han var en smule bedugget. Men, i en småby er det lett å få sympati, så Einar syntes synd på ham og gikk bort for å slå av en prat. Og selvsagt kom spørsmålet om hvorfor Petter var så nedstemt.
– Jo, sa Petter med ustø stemme. Svigermor forsvant i høststormen under en seiltur for en uke siden.
– Også sitter du her og sørger? Det er jammen en fin ting, om enn kanskje litt uventet av deg, sa Einar.
– Ja, jeg sitter her og sørger, svarte Petter. For i går dukket hun opp igjen.
